Endelig er de modne! Disse skal bli avskjedsgave i barnehagen.
torsdag 3. juli 2008
lørdag 21. juni 2008
Ønsker meg veldig
Denne tallerkenen fant jeg på Fretex. En. Aner ikke hva den heter, men den kommer fra Figgjo så klart. Ønsker meg en haug av disse. En dreven loppis-venninne av meg påstår at dette er sjelden loppismat. Noen som vet hva den heter?
fredag 20. juni 2008
Miljøtips for selvpinere
Det har gått opp for meg at jeg ikke er som alle andre. Jeg liker ikke å dusje om morgenen.
Nå kan jeg se for meg at det er en og annen som setter pepsi maxen i halsen, og bare synes jeg er überekkel. Så nå skal jeg prøve å slå et slag for kveldsdusjen.
1. Det er så deilig å legge seg i nytt sengetøy! Det synes hvis alle. Hvor rent er det etter at man har lagt seg tre kvelder på rad? Med tre dagers svette og halvdøde hudceller? Hvis man legger seg ren og pen, så slipper man også å vaske sengetøyet like ofte - og det er bra for fisk som ikke liker OMO-ultra like godt som oss.
2. Når man står i dusjen om morgenen så er det unektelig ganske deilig. Og vi har lurt oss selv til å tro at vi bare kan våkne med vannet sildrene over kroppen. Dette er selvfølgelig helt feil. Mens vi står der i nær autistisk tilstand, renner vannet, og til slutt våkner vi - fordi det har gått litt tid. Ikke fordi det har rent vann over hodet vårt! Jeg tør påstå at man våkner fortere av å gnikke en klut i ansiktet. Med mindre man dusjer i iskaldt vann da. Og det er det vel bare Lars Monsen-wannabes som gjør.
Kan det friste?
Andre miljøtips i dusjen:
a) Etterhvert som man bruker litt shampo - etterfyll med vann.
b) Slå av vannet når man såper seg inn, shamponerer og balsamerer. (Pussig setning det der ble igrunnen. Litt mer morbid enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet.)
c) Man kan stille varmtvannstanken noen grader lavere, så sparer man masse strøm.
d) Bruk et mindre håndklede. Man trenger ikke et håndklede på størrelse med en liten ørken for å bli tørr! (For å bevise dette, vil jeg utfordre alle til å tørke håret med en vaskeklut. Det går faktisk helt greit!) Mindre klesvask.
e) Heng opp håndkledet etter bruk! Og bruk det igjen. Mindre klesvask.
f) Lufttørking skal visst være veldig flott, men egner seg kanskje best for pensjonister som ikke har så mye annet å bedrive.
Nå kan jeg se for meg at det er en og annen som setter pepsi maxen i halsen, og bare synes jeg er überekkel. Så nå skal jeg prøve å slå et slag for kveldsdusjen.
1. Det er så deilig å legge seg i nytt sengetøy! Det synes hvis alle. Hvor rent er det etter at man har lagt seg tre kvelder på rad? Med tre dagers svette og halvdøde hudceller? Hvis man legger seg ren og pen, så slipper man også å vaske sengetøyet like ofte - og det er bra for fisk som ikke liker OMO-ultra like godt som oss.
2. Når man står i dusjen om morgenen så er det unektelig ganske deilig. Og vi har lurt oss selv til å tro at vi bare kan våkne med vannet sildrene over kroppen. Dette er selvfølgelig helt feil. Mens vi står der i nær autistisk tilstand, renner vannet, og til slutt våkner vi - fordi det har gått litt tid. Ikke fordi det har rent vann over hodet vårt! Jeg tør påstå at man våkner fortere av å gnikke en klut i ansiktet. Med mindre man dusjer i iskaldt vann da. Og det er det vel bare Lars Monsen-wannabes som gjør.
Kan det friste?
Andre miljøtips i dusjen:
a) Etterhvert som man bruker litt shampo - etterfyll med vann.
b) Slå av vannet når man såper seg inn, shamponerer og balsamerer. (Pussig setning det der ble igrunnen. Litt mer morbid enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet.)
c) Man kan stille varmtvannstanken noen grader lavere, så sparer man masse strøm.
d) Bruk et mindre håndklede. Man trenger ikke et håndklede på størrelse med en liten ørken for å bli tørr! (For å bevise dette, vil jeg utfordre alle til å tørke håret med en vaskeklut. Det går faktisk helt greit!) Mindre klesvask.
e) Heng opp håndkledet etter bruk! Og bruk det igjen. Mindre klesvask.
f) Lufttørking skal visst være veldig flott, men egner seg kanskje best for pensjonister som ikke har så mye annet å bedrive.
Hagen ja.....
Her skryter jeg på meg at jeg skal skrive en blogg om hvor flink jeg er i hagen. Lyver også nå.
Den ultimate falitterklæring
Når er man på det mest rotete som menneske... Hvor rotete går det an å bli?
Jeg beundrer mennesker som har det ryddig. Spesielt de som i tillegg har unger - og har det ryddig. For det er jo min unnskyldning; at jeg har veldig rotete unger. Men det er jo bare tull. Det er min skyld at de ikke har lært å rydde. I går gikk det opp for meg, grelt lyspærelys, sannhetens kjerne: Dette kommer aldri til å bli bedre! Min søte samboer hadde ryddet rommene til jentene og vasket. Tre timer senere hadde de rotet så mye at vi ikke kom oss bort til sengen da de skulle legge seg. Vi måtte rydde oss innover mens ungene stod i nattkjole og frøys ute på gangen... (ironisk nok, siden gangen vår er det desidert mest rotete rommet vi har). Jeg fikk frysninger nedover ryggen i det jeg så 8 år framover i tid; Mine døtres tenåringsrom. Og dette er min skyld! Enten oppdragelse - mangel på sådan - eller gener...
Og hva er den ultimate falitterklæringen når det gjelder rydding? Jo, det må vel være når man ikke har orden i sysakene. For det MÅ man jo ha. "Det gjelder å ha orden i sysakene" - har man ikke det så er alt håp ute. Så da vet dere det folkens: For meg er det ikke håp: Jeg kan i grunnen bare begynne å tasse rundt i nattkjole, sette av et eget rom for uåpnet mat utgått på dato, bygge en kjellerstue av gamle eggekartonger, skaffe meg femten katter... For jeg har ikke engang orden i sysakene. Kanskje SÆRLIG sysakene.
This is it - det er nå eller aldri: Nå går jeg inn på syrommet. Hvis jeg kommer ut igjen i live - så skal jeg ta bilde og legge ut her som bevis på at jeg har orden i sysakene. Ikke gled dere for tidlig.
Jeg beundrer mennesker som har det ryddig. Spesielt de som i tillegg har unger - og har det ryddig. For det er jo min unnskyldning; at jeg har veldig rotete unger. Men det er jo bare tull. Det er min skyld at de ikke har lært å rydde. I går gikk det opp for meg, grelt lyspærelys, sannhetens kjerne: Dette kommer aldri til å bli bedre! Min søte samboer hadde ryddet rommene til jentene og vasket. Tre timer senere hadde de rotet så mye at vi ikke kom oss bort til sengen da de skulle legge seg. Vi måtte rydde oss innover mens ungene stod i nattkjole og frøys ute på gangen... (ironisk nok, siden gangen vår er det desidert mest rotete rommet vi har). Jeg fikk frysninger nedover ryggen i det jeg så 8 år framover i tid; Mine døtres tenåringsrom. Og dette er min skyld! Enten oppdragelse - mangel på sådan - eller gener...
Og hva er den ultimate falitterklæringen når det gjelder rydding? Jo, det må vel være når man ikke har orden i sysakene. For det MÅ man jo ha. "Det gjelder å ha orden i sysakene" - har man ikke det så er alt håp ute. Så da vet dere det folkens: For meg er det ikke håp: Jeg kan i grunnen bare begynne å tasse rundt i nattkjole, sette av et eget rom for uåpnet mat utgått på dato, bygge en kjellerstue av gamle eggekartonger, skaffe meg femten katter... For jeg har ikke engang orden i sysakene. Kanskje SÆRLIG sysakene.
This is it - det er nå eller aldri: Nå går jeg inn på syrommet. Hvis jeg kommer ut igjen i live - så skal jeg ta bilde og legge ut her som bevis på at jeg har orden i sysakene. Ikke gled dere for tidlig.
tirsdag 6. mai 2008
Ukens Patty Plum
Dette er jo da den ukentlige (månedlige, årlige, alt ettersom hvor god tid jeg har) hedersbevisningen jeg gir til noen som har gjort en særlig innsats for miljøet, gjennom lang tid, og gjerne med fare for liv og helse. Ukens Patty Plum går til Gryda for tipset jeg fikk av henne om Elfa skostativ, som også kan egne seg til å tørke melkekartonger på. Tipset er ennå ikke prøvd ut, men jeg er sikker på at det vil bli en verdensslager.
Gratulerer til Gryda!
Ukens kaktus må jeg tenke litt på. Han som holdt på å kjøre på meg i fotgjengerovergangen i dag ligger godt an, men siden han syklet kommer han jo ikke helt under kategorien "miljøsvin". Men et svin var han i hvertfall. Kjefta på meg, enda jeg gikk på grønt lys. Jeg kjefta tilbake så klart.
Hagepøbel - et hardt liv
Hvem er hageeierens værste fiende? Sneglen eller skvalderkålen?
Jo takk, de er vel ganske råtne begge to, men den jeg vil påstå slår dem begge, er naboen min. For all del: Jeg har en hyggelig nabo. VEEEEldig hyggelig! Så hyggelig at jeg av og til ikke rekker barnehagen fordi han bare skal være så utrolig hyggelig akkurat når han ser at jeg kommer springende ut av huset med stressrosetter i kinnene.
Hyggelig altså. Men noe hagegeni er han ikke. Jeg har jo tatt opp kampen mot både snegler og skvalderkål, særlig det siste. Og for ikke å glemme honningknoppurten! Men hva hjelper vel det når sneglene formerer seg i superfart der borte i jungelen hans. Og skvalderkålen står i fin blomst, klar til å sende ut millioner av svevende frø utover hagen min. "Eg synes no denne skvalderkålen e eit ganske fint ugras. Syns ikkje du? Minnar om brureslør."
Nei, jeg synes ikke det!
Jo takk, de er vel ganske råtne begge to, men den jeg vil påstå slår dem begge, er naboen min. For all del: Jeg har en hyggelig nabo. VEEEEldig hyggelig! Så hyggelig at jeg av og til ikke rekker barnehagen fordi han bare skal være så utrolig hyggelig akkurat når han ser at jeg kommer springende ut av huset med stressrosetter i kinnene.
Hyggelig altså. Men noe hagegeni er han ikke. Jeg har jo tatt opp kampen mot både snegler og skvalderkål, særlig det siste. Og for ikke å glemme honningknoppurten! Men hva hjelper vel det når sneglene formerer seg i superfart der borte i jungelen hans. Og skvalderkålen står i fin blomst, klar til å sende ut millioner av svevende frø utover hagen min. "Eg synes no denne skvalderkålen e eit ganske fint ugras. Syns ikkje du? Minnar om brureslør."
Nei, jeg synes ikke det!
Hagemøbel - et hardt liv
For noen uker siden kjøpte jeg meg hagemøbler på Brukthuset. De var ikke særlig fine, og de stod ute og led på gårdsplassen. Jeg betalte nok alt for mye for dem. 600 kroner. Med det jeg kommer til å bruke på å pusse dem opp, hadde jeg helt sikkert kunne kjøpt nye. Men det gjør man altså ikke.
Det som var litt snodig var at disse hagemøblene helt tydelig kunne fortelle en historie. De var ikke så gamle, bare brukt i to sesonger. Bordet og benken hadde stått ute i hagen hele året, og de var skitne, lakken hadde skallet av og fukten hadde begynt å trekke godt inn i bein og horisontale flater. Stolene derimot hadde tilbragt vinteren i garasjen, og de så helt fine ut. Oppå bordet må det ha ligget en stige eller noe, for der var det et snodig mønster. Det fikk meg i allefall til å tenke som så; at man skal være glad man ikke er et hagemøbel.
Det kommer til å bli litt av en jobb å pusse dem opp, og tid er jo ikke noe jeg har bøtter og spann av. Men jeg kommer til å få veldig god samvittighet, både når jeg pusser, og hver vår jeg drar dem ut av boden. Da kan jeg tenke at jeg reddet livet deres. Så får vi se hvor mange sesonger jeg klarer å holde dem i live.....
Det som var litt snodig var at disse hagemøblene helt tydelig kunne fortelle en historie. De var ikke så gamle, bare brukt i to sesonger. Bordet og benken hadde stått ute i hagen hele året, og de var skitne, lakken hadde skallet av og fukten hadde begynt å trekke godt inn i bein og horisontale flater. Stolene derimot hadde tilbragt vinteren i garasjen, og de så helt fine ut. Oppå bordet må det ha ligget en stige eller noe, for der var det et snodig mønster. Det fikk meg i allefall til å tenke som så; at man skal være glad man ikke er et hagemøbel.
Det kommer til å bli litt av en jobb å pusse dem opp, og tid er jo ikke noe jeg har bøtter og spann av. Men jeg kommer til å få veldig god samvittighet, både når jeg pusser, og hver vår jeg drar dem ut av boden. Da kan jeg tenke at jeg reddet livet deres. Så får vi se hvor mange sesonger jeg klarer å holde dem i live.....
Hvis dere vil se grusomhetene på nært hold, så er det bare å trykke på bildet.
mandag 5. mai 2008
Noen som tilfeldigvis kjenner en oppfinner?
Jeg er så lei! Her er jeg så flink, så flink - skyller melkekartonger, snur de opp ned så de kan tørke, før jeg presser dem sammen så godt jeg kan. Men hvorfor har ingen funnet på et stativ til å hjelpe meg med dette? Litt gjennomtrekk på kjøkkenet og kartongene flyr veggemellom. De er jo ikke designet til å stå oppned!
Så her kommer en gratis ide til dere som venter på den geniale oppfinnelsen som skal gjøre dere rike: lag et sånt et stativ!
Så her kommer en gratis ide til dere som venter på den geniale oppfinnelsen som skal gjøre dere rike: lag et sånt et stativ!
onsdag 9. april 2008
Lille Persille går to timer for langt
Jeg har mange nevneverdige opplevelser som fersk kollektivbruker, men denne topper foreløpig kaken.
En av grunnene til at jeg ikke har vært så flink til å ta bussen, er at vi bor et stykke unna busstoppet. Det tar en halv time å gå ned, noe lengre opp. Men jeg har god tid i dag, og skal derfor ta bussen til skolen. Så da jeg har gått en halv time, ser jeg at bussen står på holdeplassen og springer for livet. Han lukker døren rett foran fjeset på meg, jeg banker på, men han bare skotter ned på meg og kjører videre. For en kødd, tenker jeg, men tar ikke sorgene på forskudd, for neste stopp ligger bare 150 meter lenger ned i bakken. Jeg spurter etter bussen. Han stopper, slipper på en annen passasjer, og tror dere ikke han gjør det igjen! Stenger døra rett foran ansiktet mitt! Jeg blir stående på holdeplassen lettere molefunken. Skjedde dette på ordentlig? Ja, det gjorde visst det. Neste buss går om en halv time. Først venter jeg litt, men det er kaldt, så jeg begynner å tusle nedover mot byen.
Jeg passerer to stoppesteder, og på stoppested nummer tre sjekker jeg klokka, sånn at jeg vet på hvilket stoppested jeg bør stoppe. Så bra at jeg stilte klokka etter TVen i går! Jeg liker å vite om jeg er presis. (Selv om jeg kommer for sent, vet jeg i hvertfall hvor mange minutter sen jeg er!) 8 minutter til den går, da rekker jeg ett stopp til. Jeg tusler videre. Etter å ha tuslet i 4 minutter ser jeg stoppet i det fjerne. Og der fyker bussen forbi meg.
Hva??!!! Kjører den 4 minutter før rutetidene? Er det mulig??!!! Jeg vet at det ikke er vits å springe.
Nå er jeg så sinna at jeg koker. I hodet forfatter jeg det ene sinte brevet etter det andre, til Bergens busselskap som har fått det nye betimelige navnet " Tide ". My ass! Jeg trasker videre i godt tempo, drevet av adrenalin. (Egentlig ikke så dumt, man forbrenner fler kalorier når man er sinna.) Okey! Så universet kødder med meg! Det skal vi bli to om!
Jeg går på! Den ene gule bussen etter den andre suser forbi meg. MEN DET DRITER JEG I! Hvis de ikke vil ha meg med på den bussen så skal de i hvertfall ikke tjene 23 kroner på meg!!! (Senere får jeg vite at Tide kjører på fast pris. Det er dem revnende likegyldig hvor mange som kjører på hver enkelt rute. Rutene er bestilt og betalt av kommunen.)
Etter to timer er jeg fremme på skolen. Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.
tirsdag 8. april 2008
Kommer, kommer - i Grønne Fingre bloggen
Dag 1 i GrønneFingrebloggen er over. Jeg har kost meg, og satser på nye revolusjonerende innlegg, kanskje allerede i morgen. Så følg med! Gå ikke glipp av "Lille Persille går to timer for langt", "Hus som aldri burde vært bygd" eller " Den store sneglekrigen vol. 8"! Kommer, kommer - tilbake - snart!
Ukens Pattys Plum
Ja, hvis man har delt ut en kaktus, så må man jo også dele ut noe fint, som en konfekteske eller en rose. Nå er jeg ikke kjempeglad i roser - èn rose er det kiipeste man kan gi en kvinne, ja det skal ganske mange roser til før jeg synes det var verdt å plukke dem. Roser bør holde seg i hagen der de hører hjemme. Konfekt er jeg for så vidt veldig glad i, men jeg prøver å la være å tenke for mye på sjokolade - sjokolade er nemlig ikke miljøvennlig (det finnes det MANGE grunner til, og de skal jeg komme tilbake til ved et annet høve). Men en blomst som jeg kan like, er valmuen Pattys Plum. Ikke hørt om den? Sjekk bildet øverst i bloggen min, og dere ser hvordan den ser ut. Den er rett og slett så fin at man godt kan gi bort bare èn, og den som får den vil bli rørt til tårer. Derfor passer det veldig godt å gi en Pattys Plum til en som fortjener det!
Og hvem fortjener en Pattys Plum denne uken? Jo, det gjør skjønne Thea Lindseth i En Gul Knapp. Hun har bestemt seg for å satse på miljøvennlige klær for smårollinger og mammaer med god smak. Hvis dere vil sjekke ut det hun har, kan dere gå inn på http://www.engulknapp.no/
Ukens Patty Plum er herved overlevert!
Og hvem fortjener en Pattys Plum denne uken? Jo, det gjør skjønne Thea Lindseth i En Gul Knapp. Hun har bestemt seg for å satse på miljøvennlige klær for smårollinger og mammaer med god smak. Hvis dere vil sjekke ut det hun har, kan dere gå inn på http://www.engulknapp.no/
Ukens Patty Plum er herved overlevert!
Om bussjåførene i Bergen
Ja, dette er min egen lille protestaksjon mot Bergens mange sure bussjåfører. Det finnes heldigvis noen unntak, de er få, og helt sikkert nyansatte.
Denne bloggen vil etterhvert bli fylt av små hverdagssukk fra meg, ettersom jeg for tiden prøver å bli en kollektivbruker. Det har til nå vært en særdeles guffen opplevelse.
Min aksjon er inspirert av britisk busstradisjon, der alle som går av bussen roper Ta! (Thank You) til bussjåføren, som nikker og smiler tilbake. Hvis du aldri har opplevd dette selv når du har vært i England, så har du sikkert bare møtt på unntaket, eller en nyansatt. Jeg prøver nå å gjøre det samme her i Norge. Jeg begynner med Bergen, fordi jeg bor der, men også fordi de antagelig har Norges sureste bussjåfører.
Hvorfor er det viktig å takke bussjåføren? Jo, for bussjåføren møter utrolig mange mennesker. For mange er det det første møtet med et annet menneske den dagen, og hvis dette mennesket er surt er det mange ting som kan gå galt. Kanskje blir passasjeren sur også, og kanskje det varer hele dagen. Kanskje alle menneskene han møter selv blir sure, og hvis han tilfeldigvis er tannlege, så kanskje han trekker feil tann på en pasient bare på pur? Kanskje er han sur fremdeles, når han skal handle blomkål og melk i butikken. Kanskje er han så sur at han sniker i køen og da blir enda flere mennesker sure. Ja, slik kan man holde på. Dessuten er jeg ganske sikker på at sure bussjåfører er farligere i trafikken enn blide.
Denne bloggen vil etterhvert bli fylt av små hverdagssukk fra meg, ettersom jeg for tiden prøver å bli en kollektivbruker. Det har til nå vært en særdeles guffen opplevelse.
Min aksjon er inspirert av britisk busstradisjon, der alle som går av bussen roper Ta! (Thank You) til bussjåføren, som nikker og smiler tilbake. Hvis du aldri har opplevd dette selv når du har vært i England, så har du sikkert bare møtt på unntaket, eller en nyansatt. Jeg prøver nå å gjøre det samme her i Norge. Jeg begynner med Bergen, fordi jeg bor der, men også fordi de antagelig har Norges sureste bussjåfører.
Hvorfor er det viktig å takke bussjåføren? Jo, for bussjåføren møter utrolig mange mennesker. For mange er det det første møtet med et annet menneske den dagen, og hvis dette mennesket er surt er det mange ting som kan gå galt. Kanskje blir passasjeren sur også, og kanskje det varer hele dagen. Kanskje alle menneskene han møter selv blir sure, og hvis han tilfeldigvis er tannlege, så kanskje han trekker feil tann på en pasient bare på pur? Kanskje er han sur fremdeles, når han skal handle blomkål og melk i butikken. Kanskje er han så sur at han sniker i køen og da blir enda flere mennesker sure. Ja, slik kan man holde på. Dessuten er jeg ganske sikker på at sure bussjåfører er farligere i trafikken enn blide.
Ukens kaktus går til Palmolive
Jeg ble jo ganske glad da jeg så at min dusjsåpe (som jeg kjøper på Kiwi - jeg er ingen snobb på såpefronten) hadde kommet i stor økonomiflaske. Ganske sur ble jeg da jeg skulle bruke den, og de hadde laget et så stort hull at det rant ut 2 dl såpe med en gang. Tror de vi er dumme? Fy skamme seg!
Men hvor blir det av all Palmolivesåpen? Jeg bruker vel en liten flaske i mnd. Det blir 12 flasker i året det. Og hvor ender det? Lukter fisken Palmolive?
Så var det jo sjampo, balsam, Zalo, vaskepulver og Jif i alle varianter. Hvor blir det av alt?
Ukens kaktus er noe jeg kommer til å forsøke å ha hver uke. Har dere tips til noen eller noe som fortjener en kaktus så må dere bare komme med forslag.
Men hvor blir det av all Palmolivesåpen? Jeg bruker vel en liten flaske i mnd. Det blir 12 flasker i året det. Og hvor ender det? Lukter fisken Palmolive?
Så var det jo sjampo, balsam, Zalo, vaskepulver og Jif i alle varianter. Hvor blir det av alt?
Ukens kaktus er noe jeg kommer til å forsøke å ha hver uke. Har dere tips til noen eller noe som fortjener en kaktus så må dere bare komme med forslag.
Mitt første innlegg!
Da er jeg i gang! Her håper jeg at man skal kunne hente inspirasjon, få tømme seg for frustrasjon, diskutere og kanskje lære noe nytt.
Jeg kan litt om haging, miljø og sying. Så hvis noen av dere har spørsmål må dere bare spørre.
Har jeg gjort noe grønt selv i dag da? Jo, jeg har dratt tørkestativet ut, og klesvaken blir helt tørr på 2-3 timer, så nå går det unna i stabelen. Den som planlegger godt behøver ikke bruke tørketrommel!
Jeg kan litt om haging, miljø og sying. Så hvis noen av dere har spørsmål må dere bare spørre.
Har jeg gjort noe grønt selv i dag da? Jo, jeg har dratt tørkestativet ut, og klesvaken blir helt tørr på 2-3 timer, så nå går det unna i stabelen. Den som planlegger godt behøver ikke bruke tørketrommel!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
